Skjæveland, Jon:   2001-03-00

Om elektronisk kunngjøring av norske lover og forskrifter

Innledning

       Siden 1995 har Norsk Lovtidend vært tilgjengelig i elektronisk form på Lovdatas nettsider ( http://www.lovdata.no ). Informasjonen har blitt lagt ut samtidig med utgivelsen av papirheftene og innholdet har som i papirutgaven vært inndelt i hefter. Fra 2001 er dette endret og den elektroniske kunngjøringen har fått større betydning enn tidligere.

       Våren 2000 var det fare for streik på trykkeriet som produserte Norsk Lovtidend. Det kunne da oppstå en situasjon hvor utgivelsen av Norsk Lovtidend ville bli forsinket. For å avklare konsekvensene av dette sendte Justisdepartementet 03.05.2000 ut et brev til departementene om at forsinkelser i utgivelsen av papirversjonen av Norsk Lovtidend ikke ville få noen virkninger for gyldigheten av kunngjøringene. I brevet ble det vist til at det etter norsk rett ikke er et gyldighetsvilkår at kunngjøring gjøres i trykket form og at kunngjøring inntil videre bare ville skje på Lovdatas nettsider.

       Av brevet kan man slutte at Justisdepartementet anser elektronisk publisering av Norsk Lovtidend via Lovdata som en gyldig måte å kunngjøre på. Brevet har av noen blitt forstått slik at Justisdepartementet med dette åpnet for elektronisk kunngjøring. Det vil her bli redegjort for noen spørsmål rundt elektronisk kunngjøring.

Hensyn

       Det sentrale ved kunngjøring av lover og forskrifter er at befolkningen gis anledning til å gjøre seg kjent med regelendringer. Dette representerer en rettsikkerhetsgaranti. Man oppnår et vern mot at myndighetene innfører nye og ukjente regler og man gis anledning til å innrette seg etter endringene.

       I forhold til kunngjøringer i trykket form er det flere fordeler ved elektronisk kunngjøring.

       Elektroniske kunngjøringer blir raskere tilgjengelig for allmennheten sammenlignet med andre måter å kunngjøre på. Videre er elektronisk kunngjøring rimeligere enn kunngjøring i papirversjon. For dem som har tilgang til Internett, vil Lovdatas baser alltid være tilgjengelige. En fordel er det også at den elektroniske publikasjonen er søkbar og at man enkelt får tilgang til eldre årganger av publikasjonen.

       For dem som ikke har tilgang til Internett, er ulempene åpenbare. Disse må oppsøke et sted hvor de kan få tilgang til Internett. I tillegg kan driftsproblemer hos Lovdata eller andre tekniske problemer forhindre tilgang til basen. Noen vil også finne det tungvint å aktivt måtte gå inn på Internett for å se etter nye kunngjøringer sammenlignet med det å jevnlig få nye hefter tilsendt i posten. Man kan også møte argumenter om at elektroniske dokumenter ikke har like høy troverdighet som et trykket dokument.

       En forutsetning for elektronisk kunngjøring er at andelen av befolkningen med tilgang til kunngjøringene er høy. For dem som ikke har tilgang til kunngjøringene privat eller gjennom arbeidsplassen, må det på en enkel måte være mulig å få tilgang.

Nærmere om kunngjøring

       I Grunnloven oppstilles det ikke noe påbud om kunngjøring. Kunngjøringsplikten følger av

       lov om Norsk Lovtidend mv. av 19. juni 1969 nr. 53. Etter § 1 skal Grunnlovsbestemmelser, lover og vedtak om lovers ikrafttredelse, oppheving og virksomhetsområde, provisoriske anordninger og vedtak om oppheving av slike, samt Stortingets skattevedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend. I tillegg er det en skjønnsmessig adgang til å kunngjøre forvaltningsavgjørelser, uttalelser, rundskriv m.m. samt overenskomster med fremmede stater. For forskrifter fremkommer plikten til å kunngjøre i Norsk Lovtidend av forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c.

       Kunngjøring kan få betydning for tidspunktet for ikrafttredelse. En lov kan bestemme at den trer i kraft straks, fra en nærmere angitt dato eller fra den tid Kongen bestemmer. Lov om Norsk Lovtidend § 3 oppstiller en subsidiær regel om at hvis ikke noe annet er bestemt, skal enhver lov tre i kraft en måned etter den dag da det nummer av Norsk Lovtidend ble utgitt som inneholder kunngjøringen av loven. For forskrifter er virkningen av manglende kunngjøring at den ikke kan påberopes overfor den enkelte, jf. forvaltningsloven § 39.

Nærmere om hvordan kunngjøring skal skje

       Det følger forutsetningsvis av lov om Norsk Lovtidend § 1 at det offentlige er forpliktet til å utgi en egen publikasjon for kunngjøring og at denne skal hete Norsk Lovtidend. Loven oppstiller ingen krav til hvilken form utgivelsen av Norsk Lovtidend skal ha. Også forarbeidene er tause om dette spørsmål. Det oppstilles likevel visse krav til utgivelsen. Publikasjonen skal nummereres og hvert nummer skal påføres datoen for utgivelsen, jf. § 3 første og annet ledd. Formålet med nummerering og datering er å gjøre det mulig å beregne ikrafttredelsen av kunngjorte regler som ikke har fastsatt en egen ikrafttredelsesdato.

       Hvordan passer disse reglene på den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend? Ved at også den elektroniske utgaven er inndelt i hefter og påført dato oppfylles vilkårene i § 3. Tidligere var de elektroniske heftene innholdsmessig identiske med papirheftene. Man hadde to parallelle kunngjøringer. Fra 2001 vil den offisielle kunngjøringen skje i elektronisk form. Dette betyr at ved beregning av ikrafttredelsesdato, vil datoen for den elektroniske kunngjøringen legges til grunn. Kunngjøringene vil i større grad enn tidligere skje fortløpende etter som Lovdata mottar sakene. Papirutgaven vil komme ut sjeldnere enn de elektroniske kunngjøringene og i større grad fremstå som et samlehefte over den siste tids kunngjøringer.

       En forutsetning for elektronisk kunngjøring er at en tilstrekkelig stor andel av befolkningen har tilgang til de elektroniske kunngjøringene eller på en enkel måte kan skaffe seg dette. De siste årene har andelen av befolkningen som har tilgang til Internett økt. Svært mange nordmenn har i dag mulighet til å gå inn på Internett privat eller på arbeidsplassen. I tillegg har nesten alle bibliotek datamaskiner med tilgang til Internett for offentlig bruk. Den økte utbredelsen og bruken av Internett viser seg i antall oppslag på Lovdata. Mens det i januar 1998 var ca 7.200 oppslag på Norsk Lovtidend på Lovdata, var tilsvarende tall for januar 2001 27.000 oppslag. Totalt hadde Lovdata ca 1 million oppslag på sine Internettsider i januar 2001. Det må i dag legges til grunn at utbredelsen og bruken av Internett er så stor at rettsikkerhetshensynet bak kunngjøring av regler ivaretas gjennom elektronisk kunngjøring.

       De elektroniske dokumentene er ikke utseendemessig like papirutgaven. For å gjøre det mulig å ta ut en utskrift som tilsvarer papirversjonen, vurderer Lovdata å legge ut en PDF-fil av hvert hefte.

       At det offentlige i større grad tar i bruk elektronisk kunngjøring har medført en endring i abonnementsordningen for Norsk Lovtidend. Mens det tidligere var gratis for offentlige kontorer å abonnere på publikasjonen er det fra 2001 innført betaling for abonnement på lik linje med private abonnenter.

       Utviklingen mot økt bruk av elektronisk informasjonsutveksling vil fortsette. Det er ingen grunn til at kunngjøringer av lover og forskrifter mv. ikke skal følge denne. Det er antagelig likevel langt frem til at man ikke vil trykke en papirversjon av Norsk Lovtidend.

Noter

       Jon Skjæveland er førstekonsulent i Justisdepartementet.